I riktig gammel tid fantes det ingen store ferdselsveier nede ved sjøen ved Lysaker. Oldtidsveien, eller Bispeveien, som biskop Jens Nilssøn fulgte på sin visitasreise til Ringerike i 1594, gikk over Fåbro, et stykke opp fra sjøen.

Senere kom imidlertid en stor hovedvei til å gå nærmere sjøen ved Lysaker. Det var Kongeveien (Sølvveien) mot Drammen til Kongsberg. Dette var en vei som ikke først og fremst skulle forbinde Christiania med Drammen, men som skulle være en forbindelse til Kongsberg, der man hadde funnet sølv. Veien het kongevei fordi kongen var ensbetydende med staten, og dette var statens vei. Navnet kom ikke av at kongene reiste mye på denne veien. Omkring 1665 ble denne kjøreveien bygget ferdig,
Kongeveien mot Drammen og den Bergenske Kongevei mot Ringerike fulgte samme traseen fra Lysaker til Stabekk.

Kongeveien fulgte for en stor del det som i dag heter Gamle Drammensvei. Både når det gjelder bredde og plassering i terrenget bærer dagens Gamle Drammensveien preg av å være en gammel vei. Det ser imidlertid ut til at Kongeveien på 1660-tallet ikke fulgte den nåværende Professor Kohts vei fra Lysaker mot Stabekk. Dette terrenget har vært myrlendt, og her har det antakelig bare vært vintervei. Sommerveien kan ha gått høyere opp, og har muligens fulgt den nåværende Solliveien. Se kartene ovenfor.
I 1859 ble Drammensveien lagt der Professor Kohts vei går nå.

Bøndene langs veien hadde plikt til å vedlikeholde den. Dette kunne være en krevende jobb, og det var strenge straffer hvis arbeidet ikke ble gjort.
Til tross for bøndenes vedlikehold, kunne man neppe kjøre med hest og kjerre før år 1800. All transport den gang gikk på hesteryggen med kløvsadel eller ved å slepe lasten etter hestene.

Ferdselen var beskjeden til å begynne med. Dette har sammenheng med at Oslo frem til
1600-tallet hadde liten betydning som havn for bygdene i Vest-Oppland og Buskerud, herunder de store dalene i vest og nordvest. I 1818 ble det opprettet en rute med hester og vogn to ganger i uken hver vei. Denne var beregnet på passasjerer og fraktgods. Først i 1837 ble det regelmessig kjøring hele uken, og få år etter kunne avisene melde at selskapet "nå hadde fått en smakfull og bekvem vogn der i regelen bringer passasjerene frem til Drammen på 5 timer".
I 1843 ble omnibussen Løven, med plass til 20 passasjerer satt inn på ruten. Omnibuss er en hestetrukken vogn for passasjerer. Disse vognene kjørte alle Gamle Drammensvei over Østre Stabekk inntil den nye veien til Drammen (nå Sandviksveien) ble ferdig i 1859. Da jernbanen åpnet Drammensbanen i 1872, ble selskapet utkonkurrert og måtte innstille sin virksomhet. Toget brukte bare to timer til Drammen.

Gamle historier forteller om mer eller mindre lovlige skjenkestuer langs veien.
Ved Lysaker var det lenge (lovlig) gjestgiveri og skysstasjon.

Alt i 1939 startet planleggingen av en Drammensvei med fire felt, og dette var første gang en slik vei skulle bygges i Norge. Den ble planlagt med en såkalt "boulevard-profil", det vil si med direkte avkjørsler og uten planfrie kryss. Men noen utbygging kom ikke i gang før i 1955 og da som et resultat av den sterkt økende biltrafikken på 1950-tallet. I første omgang ble veien fra Oslo vestover til Blommenholm ombygget, og denne første strekningen med fire felt stod klar i 1961. I 1977 var firefelts motorveistandard fullført på hele strekningen gjennom Bærum og Asker.

I dag er det E18 som er hovedveien til Drammen. E18 er en betegnelse Drammensveien har hatt siden innføring av nytt veinummersystem på riksveinettet og opprettelse av europaveier i 1967. Firefeltsveien som ble fullført i 1977, er den fjerde traséen for Drammensveien gjennom Asker og Bærum siden den ble bygget som Kongevei, det vil si kjørbar riksvei, på 1600-tallet.
E18 (Europavei 18) starter i Craigavon i Nord-Irland og har sitt endepunkt i St. Petersburg i Russland. Underveis er den innom Skottland, England, Norge, Sverige og Finland. Veiens lengde er rundt 1 890 km.

Ny E18 Lysaker − Ramstadsletta er planlagt ferdig i 1028/2029.

Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Kilder:

Kongevei og andre Drammenske hovedveier i Asker og Bærum

Lønnå, Finn. (1986). Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum. Asker og Bærum historielag

Rasch-Engh, Rolf. (2000). Lysaker, gammelt boområde og næringssenter. Lysaker vel

Stabekkfilmen

 

 

Her ser vi et fotografi av omtrent samme område som kartet ovenfor dekker. Gamle Drammensvei følger Professor Kohts vei som vi ser tar av fra den nye Drammensveien nederst til venstre på bildet. Nede til venstre ser vi også Lysakermyra med tjernet som ble fylt igjen omkring år 2000. Bildet er fra 1971.Kilde: kart.1881

Kart med brun strek som viser hvor den opprinnelige veien til Drammen kan ha gått vestover fra Lysaker sentrum. Kilde: Bærumskart

Kart med blå stiplet strek som viser hvor den opprinnelige sommerveien (fra 1665) til Drammen kan ha gått i følge Kongevei og andre Drammenske hovedveier i Asker og Bærum av Gunnar Tveit.
Her ser vi også at vintervei (lysebrun stiplet strek) og sommervei (blå strek) gikk på ulike steder.